Kjartan sine knær.Jeg begynte høsten 2001 å få smerter i knærne. Ofte når jeg bøyde knærne kom det knakkelyder i fra knærne. I april 2002 ble det gjennomført artroskopi i høyre kne og det ble da påvist at brusken var ødelagt. På bakgrunn av at symptomene var de samme for begge knærne samt at min far hadde det samme, ble det antatt at det venstre kneet var likt det høyre. Diagnosen er på legespråket osteoarthritis, eller kort fortalt at brusklaget som normalt dekker beinendene er ødelagt. Brusklaget skal sørge for friksjonsfri bevegelse av leddene. Skal til utredning på Haraldsplass sykehus i Bergen for å se om det finnes mulighet til å få fikset brusken. Det viser seg nemlig at det finnes metoder å enten å få brusken til å reprodusere seg selv eller å transplantere brusk. Professoren som foretok artroskopien på Voss sjukehus anbefalte meg å ta i bruk et preparat som heter Synvisc. Synvisc og er kort fortalt en olje som sprøytes inn i knærne og som vil kunne redusere smertene og bedre bevegeligheten. (Følg linken til SYNVISC i Norge så får du vite det meste.) (Link til SYNVISC i USA sin hjemmeside.) (Link til SYNVISC sin offisielle hjemmeside.) Søkte 29. mai 2002 om støtte til Synvisc. Mitt lokale trygdekontor avslo 20. juni 2004 på feil grunnlag søknaden. Dette skyldtes rett og slett uvitenhet hos saksbehandleren. 2. februar 2004 ba jeg trygdekontoret foreta en ny vurdering av tilskudd da jeg hadde erfart at andre hadde fått det. Etter å ha tilskrevet trygdekontoret 4 -fire- ganger ( 4 måneder ) uten å få svar, siste gang med kopi til rikstrygdeverket fikk jeg endelig svar. Endelig etter å ha vært en kasteball i nye nesten to måneder ser det ut til at det kan bli foretatt en behandling av søknaden. Preparatet som hverken er legemiddel eller hjelpemiddel kommer inn i kategorien Spesielt medisinsk utstyr noe som omtales i folketrygdloven §5-14 og som kommer inn under Utgiftstak for egenandeler §5-3 i den samme loven. Vel, var nok litt for optimistisk. Byråkratiet lenge leve. Makan til tøv som eg opplever å måtte høre på. I samtale med fylkestrygdekontoret blir jeg fortalt en masse som eg visste fra før, og på bakgrunn av dette ble jeg fortalt at jeg ville få avslag. Når jeg så gjorde forsøk på å forklare saksbehandleren på fylkestrygdekontoret og en alternativ paragraf i folketrygdloven §5-14 fikk jeg som svar at det hadde ikke han noe kjennskap til så det fikk jeg ta opp med mitt lokale trygdekontor. Og så har de på det lokale trygdekontoret bedt fylkestrygdekontoret om assistanse i saken. Forklar meg det den som kan. Har fått innkalling til Haraldsplass 8. september, så får vi se hva de sier der. 19. august 2004. Sendt brev til statsminister Bondevik. 26. august 2004. Etterlyst reaksjon på brev til statsminister Bondevik. 8. september, Haraldsplass. Kjempenedtur. Fikk kjeft fordi JEG ikkje hadde sørget for røntgenbilder?????? Da jeg kom til sans og samling fikk jeg fortalt hva jeg mente om legen, Dr. Rokstad, sypepleiersken, sykehuset, trygdeesenet, arbeidsgiveren.... Ja alle som ut fra min oppfatning ikke hadde gjort joben sin fikk passet sitt påskrevet. Det var en helt annen låt i Dr. Rokstad og sykepleiersken etter at jeg hadde fått sagt mitt. Dessverre var det lite Dr. Rokstad kunne gjøre grunnet manglende røntgenbilder, men jeg skulle selvføgelig få ny time, om 4 uker for Dr. Rokstad måtte ta seg av privatpraksisen sin. Jeg skulle selvfølgelig bli innkalt for å få tatt nødvendige røntgen bilder. september 2004. Røntgen Haraldsplass. september 2004 Svar fra statsministerens kontor. Hva svaret var. Hørt om goddag mann økseskaft. Vil legge det ut hvis det er lov. 24 oktober 2004. Haraldsplass. Undersøkelse. Fikk i korte trekk opplyst at det ikke var annet alternativ for meg enn protese. Men ble frarådet det grunnet min "lave" alder. Dr. Rokstad kunne ikke garantere noe hverken når det gjaldt funksjonalitet, levetid eller mulighet til reparasjon/utskifting av defekte proteser. NEI TAKK SA KJARTAN!!!!!!! Ser for meg et liv med mer og mer slitte knær. Større og større smerter. Mindre og mindre fysisk aktivitet. Dårligere og dårligere livskvalitet. Når jeg blir "gammel nok", 65+ , kan jeg få satt inn protese... Min far hadde et smertehelvete i nærmere 20 år... litt av en arv.... November 2004. Basisgruppemøte i trygdekontorets regi. De som møtte: Kjartan, arbeidsgiver (sentralt og lokalt), fagforening ( NITO ), arbeidslivssenteret, fastlege og trygdekontor. Kom til enighet om at jeg skal prøve å undervise i 50% stilling mens resterende 50% skal dekkes gjennom det som kalles rehabilitering. Hordaland fylkeskommune vil arbeide for å skaffe alternativt arbeid av 50% størrelse. Skolen sørger for tilrettelegging av arbeidsplass. HURRA!!!! det tok 3 åR...... April 2005. Får sms fra en venninne som forteller om et stykke i Bergens Tidende som kan være verd å lese. Jeg finner fram innlegget som er skrevet av Tore Kallekleiv og som omtaler hans erfaring fra innsetting av protese i kne foretatt ved Ortopediavdelingen ved Lærdal Sjukehus. Nytt håp tennes......... April/Mai 2005. Tar telefonisk kontakt med Lærdal Sjukehus for å forhøre meg mer om deres protesetilbud. Blir bedt om å ta kontakt med legen, Truls Jellestad, direkte så ville jeg nok få svar på mine spørsmøl. Ja du leser riktig..... jeg fikk oppgitt legens mobilnummer.... Snakket med Dr. Jellestad to ganger og fikk lag frem min "sak". Han kommenterte mine erfaringer og opplysninger jeg hadde fått tidligere med at " norske ortopeder har en gammelmodig oppfatning av proteser". Det skal ikke være nødvendig for deg sa han å måtte gå med slitne knær og å ha smerter. 10. mai 2005. Jeg la dette frem for min fasltlege og han sendte avgårde forespørsel om behandling ved Lærdal sjukehus. juni 2005. Røntgen og undersøkelse på Lærdal Sjukehus. Dr. Jellestad er ikke i tvil om at innsetting av proteser i mine knær er det som må til for at jeg skal bli smertefri og få tilbake min livskvalitet. JA TAKK SA KJARTAN!!!!!!!! Fikk operert inn helprotese i høyre kne på Lærdal sjukehus 8. september 2005. Dagbok fra oppholdet på Lærdal sjukehus 7. september 2005 og utover..... Kneet med protesen fungerer bedre og bedre. Var tilbake på jobb 5 uker etter operasjonen.... Det venstre kneet forteller at det ikke har det bra. Kontroll av det opererte kneet og artroskopi av det venstre 18. november. Dr. Jellestad var veldig fornøyd med protesekneet. Når det gjelder det venstre kneet har han betenkeligheter med å sette inn protese i det. Under artroskopien av kneet ble det funnet god brusk i den "ubrukte" delen av kneet. Han anbefaler meg å prøve en annen metode enn protese på det venstre kneet. Metoden heter valgiserende osteotomi; som går ut på å kappe leggbeinet for så å sette det sammen igjen skjevt. På denne måten får kneet en annen sliteflate der den gode brusken finnes. I tillegg skal det utføres såkalt microfraktur der brusken i kneet er slitt bort. Dette gjøres ved at det meisles små hull i beinoverflaten. Tanken er at det skal lekke ut beinvæske slik at det dannes villbrusk. Dermed oppnås økt sliteflate i kneet. Dro til Lærdal 12. januar og ble operert fredag den 13. Nå venter 6 uker på krykker etter operasjonen. Og etter det???? Vel det skal arrangeres Stolzekleiven opp og Bjørn West marsj til høsten !!!!!! Skriver idag 18. juli 2011. Har nettopp snakket med min venn Trygve som jeg ble kjent med under oppholdet på Lærdal sjukehus i september 2005. Han har proteser satt inn av Dr. Jellestad i begge knær, men har erfart store problemer med disse. Jeg har gjennom kontakt med mange som har fått satt inn leddproteser kommet fram til at de som sliter etter operasjon er de som har gått ALTFOR lenge med sine dårlige ledd. Trygve er en av disse. Han er helt enig med mine betraktninger om dette. Det er snart 6 år siden jeg fikk satt inn fullprotese i høyre kne. Jeg har ikke opplevd noen form for seinplager etter operasjonen, men så fikk jeg gjort inngrepet på et tidlig stadie. Lærdal Sjukehus Vil anbefale alle som har problemer på en eller annen måte å knytte seg til en interesseorganisasjon. For dere som har trøbbel med knær eller andre ledd; Meld dere inn i Norges Handikapp Forbund. Du vil garantert få behov for assistanse på et eller annet vis. Dere er velkommen til å ta kontakt med meg. Jeg sitter på informasjon om så mye. Kneleddet medisinsk forklart.Siden er oppdatert 18. juli 2011 |